Oversikt over alt du trenger å vite før du skaffer deg en ny varmepumpe

Om du er på utkikk etter en ny varmepumpe for hjemmebruk dekker vi i denne artikkelen mange av faktorene som det er lurt å legge merke til. Om du er ny til temaet varmepumpe kan det være lurt å lese igjennom den samlede informasjonen som presenteres, slik at du selv blir i stand til å gjøre deg opp et bilde av hvilken type varmepumpe du trenger, hvor kraftig varmepumpen skal være, og hvor det er lurt å plassere den.

Stadig flere folk i Norge skaffer seg varmepumper og vi har nettopp passert 900 000 solgte varmepumper for landets husstander, noe som betyr en ganske god dekning. Dertil forslår miljødirektoratet å forby bruken av fyringsolje innen året 2020, noe som innebærer at flere muligens må se seg om etter alternativer til oppvarming. Et alternativ kan være en mer avansert luft til vann – varmepumpe.

Stort spenn i prisen på varmepumpe fra de billigste varmepumpene til dem som er best i test:

Prisen på en enkel varmepumpe kan variere veldig. En billig varmepumpe koster ikke mer enn kr 10 000, og nyere modeller av billig varmepumpe, med god effekt og høyere effekt og effektivitet kan ligge på kr 15 000 til kr 20 000, mens de kraftigste og beste varmepumpene gjerne kan komme opp i kr 35 000. Dertil må du alltid regne at installasjonen av varmepumpa i seg selv, pluss eventuelt elektrikerarbeid, fort legger på kr 10 000 ekstra, selv om installasjonen i seg selv ikke koster mer enn kr 6 000.

Det grunnleggende prinsippet med varmepumper og hvilke fordeler de gir deg

Varmepumper slik de i dag brukes i Norge er en fornuftig investering for de fleste husstander, og spesielt i større hus hvor det hovedsakelig bukes elektrisk varme på vinteren og i overgangssesongene. På våren og på høsten kan varmepumpa gjerne varme opp hele huset, eller store deler av huset, mens den på vinteren vil kunne gi en behagelig grunnvarme som kan suppleres av panelovner eller vedfyring, så vel som sentralvarmeanlegg i de husstander som har dette.

Kjøleskapet er et hendig eksempel for å forstå hva en varmepumpe gjør

Prinsippet bak hvordan en varmepumpe fungerer kan enklest forklares ved hjelp av et vanlig kjøleskap som et eksempel. Alle kjøleskap har også varmepumper, om enn, langt mindre kraftige enn dem man bruker til å varme hus.

Ett ledningssystem fylt med flytende gass, drevet av en kompressor, brukes i et kjøleskap for å samle varme fra innsiden av kjøleskapet, for så å sirkulere ut i en kjøleradiator bak på kjøleskapet. Om du kjenner på en slik, vil du merke at denne er varmet, i det området hvor kjølegassen gir fra seg varme.

I andre varmepumper arbeides det med samme prinsipp, bortsett fra at varmepumper som brukes til oppvarming av hus brukes til å flytte varme utenfra og inn i huset. En vanlig varmepumpe kan selvfølgelig også brukes til å kjøle ned leiligheten på sommeren, men det er sjeldent behov for denne muligheten på våre breddegrader.

De praktiske fordelene med en varmepumpe i huset

I tillegg til av vi i Norge bruker varmepumper for å spare strøm og til å varme boligen kan pumpen også brukes til å regulere inneklima, og til å redusere luftfuktigheten. Tørrere luft bidrar sammen med varmen til å forhindre dannelsen av mugg og råte i tre-bygg. Dette er en spesiell fordel om du bor i kystnære og varmere deler av Norge, hvor vinteren gjerne innebærer like mye regn og fukt som kulde og snø.

Dertil vil filteret foran viften i moderne klimaanlegg også rense luften for partikler, noe som er fordelaktig for astmatikere og allergikere. Det finnes modeller som selv renser / brenner av, filteret i inne-delen av varmepumpa, noe som reduserer vedlikeholdet, men filteret må regelmessig vedlikeholdes, på samme måte som filteret i en tørketrommel.

Viktige begreper for valget av en god varmepumpe

Energimerking og begreper

Om du vil forstå hvorfor og hvordan du sparer på strømutgiftene med en varmepumpe er det viktig å forstå hvordan slike pumper fungerer. Som nevnt over, har vi allerede pekt på at pumpa flytter varme utenfra og inn i huset, selv om det er kaldt ute.

Første steg for å forstå dette kan være litt ukonvensjonell nytenking om temperatur:

For å venne seg til dette perspektivet må man gjerne kvitte seg med dagligtalen og konseptene varmt og kaldt, slik vi til vanlig snakker om dem, og man må kvitte seg Celsius-skalaen, fordi den kan virke misvisende.

Det er enklere å forstå varmepumper for vinterbruk om man tenker på Kelvin-skalaen for temperatur, med et absolutt nullpunkt på minus 273,15 °C. Samtidig må man tvinge seg selv til å forstå at kulde ikke eksisterer i seg selv, men at kulde kun er et gradert fravær av varme.

La dette synke inn litt, så forstår du også at der er mye varme å ta av, selv om vi er under 0 °C, eller på 273.15 °K.

Hva er COP, SCOP og hva er SEER?

Hvor god varmepumpa er til å flytte varme utenfra og inn gis av begrepet SCOP, mens SEER er en indikator på hvor god pumpa er til å flytte varme ut av huset, eller for å kjøle, om du vil.

CoP

CoP står for coefficient of performance og gis best i form av en COP-kurve som viser hvor effektivt en varmepumpe arbeider ved forskjellige temperaturdifferenser. Det krever litt mer at brukeren å forstå fremstillingen av CoP, så bransjen er i ferd med å fase ut begrepet til fordel for SCOP og SEER.

CoP-verdien som du får gir deg forholdet mellom brukt strøm og oppnådd varmeeffekt ved en gitt temperaturdifferens.

Vanligvis er temperaturdifferensen som brukes for å gi en standard-CoP-verdi ved varmepumpebruk på 15 °C avstand mellom ute-temp og inne-temp.

CoP-verdien forteller deg hvor mye KWh-varme du får per KWh-strøm som brukes for å drive pumpen. Mitsubishi Here har for eksempel en SCOP på 5,2, noe som forteller oss at den gir oss 5,2 KWh varme per brukte KWh strøm, når utetemperaturen er på 7 °C.

SCOP

Produsenter av varmepumper er gjerne litt diffuse når det kommer til å forklare begrepet, og beskriver SCOP (Seasonal Coefficient of Performance) gjerne kun som “årsvarmefaktor”, det vil si, hvor mange ganger mer varme man får ut, i forhold til strømmen som brukes, i snitt i løpet av et års oppvarmingsperiode, med de gitte svingningene i utetemperaturen.

SEER

SEER (Seasonal Energy Efficiency Rating) er en indikator på effektiviteten ved kjøling, og er den nye standarden for merking av klimaanlegg jf. EN 14825. Et moderne klimaanlegg vil i dag oppnå en SEER-vurdering på 8, noe som igjen tilsvarer en energimerking på A+++.

Vær oppmerksom på at energimerkingen av varmepumper innebærer unøyaktigheter i forhold til vanlig bruk i Norge

Ulempen med SEER-merkingen som også sjeldent nevnes av produsentene er at verdiene for årsforbruket gjelder for et klimaanlegg som drives i Strassburg, og derfor ikke er den mest hjelpsomme indikatoren for å beskrive drift av et anlegg i Norge.

Det er mulig å være langt mer nøyaktig i beskrivelsen en varmepumpes effektivitet, fordi SCOP og SEER er standardverdier som er normerte i EN 14825. De knytter seg til forholdet mellom herskende utetemperatur og ønsket innetemperatur. Når du vet disse er satt sammen, er det også enklere å forstå den vanlige energimerkingen.

Hva forteller SEER deg faktisk?

Med forbehold om andre faktorer som påvirker varmeoverføringen, som luftfuktighet og lavere vintertemperaturer, så vel som tekniske egenskaper ved forskjellige varmepumper, kan man enkelt si at SEER indikerer energifaktoren for å kjøle ned boligen med 7 til 8 °C, fra 35 °C utetemperatur, til 27 °C innetemperatur.

Hva forteller SCOP deg faktisk?

SCOP gir deg derimot energifaktoren som kreves for å varme opp boligen eller inneområder med 15 °C., fra en utetemperatur på + 7 °C til en innetemperatur på behagelige 22 °C

Praktisk talt, og med forbehold om at dette er litt grovt og allmenngyldig, får du altså vite hva pumpen krever av energi-faktor for å gi deg + 15 grader i forhold til utetemperaturen når du ser på SCOP, mens du får vite hva den krever av energifaktor for å gi deg + 8 grader når du ser på SEER.

Derfor vil den oppgitte SEER-faktoren alltid være høyere enn SCOP i beskrivelsen av varmepumper.

En meget avansert varmepumpe som Panasonic Heatcharge vil kunne gi deg en SCOP på 6,3, noe som er veldig bra, og tilsvarer en energimerking som går utover vanlig A+++ -merking, mens vanlige billige varmepumpe-modeller i dag vil kunne gi en SCOP på mer enn 4,0., noe som tilsvarer en energimerking på A+. Dårligere varmepumper enn dette er faset ut av det europeiske markedet.

Andre merkeprodusenter som også gir deg varmepumper med en høy SCOP-verdi er varmepumper fra Fuji Electric, som på sett og vis kan holde følge med Panasonic. Like, med en SCOP på rundt 5 finner vi også varmepumper fra LG og Mitsubishi, så vel som enkelte modeller fra Daikin.

Hva er deklarert effekt og dimensjonerende effekt, og hvorfor er dette viktig?

Den deklarerte effekten på en varmepumpe forteller deg hvor kraftig varmepumpa er, det vil si, hvor mye varme den kan forventes å gi, oppgitt i KWh-varme. På samme vis som CoP-en synker effekten av en varmepumpe når utetemperaturen synker, irriterende nok.

Mens den deklarerte effekten forteller deg noe om varmen som flyttes inn ved ideelle forhold og om hva varmepumpa maksimalt kan klare, vil den dimensjonerende effekten gi deg varmeproduksjonen under kaldere omstendigheter. Det er vanlig at effekten ved -10 °C og ved -22 °C oppgis som dimensjonerende effekt.

Forholdet mellom varmeeffekten og boligens størrelse

Den dimensjonerte effekten forteller deg da også noe om hvor “stor” varmepumpe du burde velge. Teoretisk sett vil du ha en varmepumpe som tar over mer enn 60 % av boligens oppvarmingsbehov, og da snakker vi gjerne om en pumpe som leverer en dimensjonerende effekt på rundt 5 KWh, eller mer, for et bolighus, mens en liten leilighet, med få rom, kan klare seg med 3,5 KWh.

Om du har panelovner i rommet og i naborommene til der hvor du tenker deg å montere varmepumpa, kan disse gi deg et hint om hvilken effekt som er nødvendig. For at pumpa skal kunne ta over jobben.

Dertil er det avgjørende hvor godt boligen er isolert. I eldre hus kan det ofte være litt så som så med isoleringen. Det er selvfølgelig tilrådelig med fornying og etter-isoleringen av en kald bolig, men man kan som regel bare gjøre en ting av gangen. Sats i så fall på en større varmepumpe, slik at du har det godt og varmt hjemme, og gjennomfør isolering etter hvert, for å spare på strømutgiften. Noe av det som lønner seg best er etterisolering av loftet, simpelthen ved å rulle ut isolasjon på gulvet.

Prisen på pumpa øker sammen med effekten

Varmepumper med stor effekt er selvfølgelig dyrere enn små varmepumper, så noen ganger må man være villig til å inngå et kompromiss. Hvis du vil ha en billig varmepumpe må du gjerne som følge av dette være villig til å lukke noen dører, og begrense det oppvarmede området.

På grunnlag av denne informasjonen er det mulig å bruke varmepumper for å spare strøm

Om du har lest avsnittet over vil du se at varmepumper arbeider mest effektivt når de må dekke inn små gap i temperatur, og at de blir mindre effektive til å varme eller til å kjøle, i perioder hvor der er store avstander mellom den ønskede innetemperaturen og den herskende utetemperaturen.

Varmepumper som brukes i norsk klima vil derfor være mest strømsparende i perioder hvor det ikke hersker en absolutt vinterkulde. Når det er som kaldest vil det derimot være fordelaktig å bruke en varmepumpe for å holde grunnvarmen i boligen.

Hva menes med begrepet “grunnvarme” eller “vedlikeholdsvarme”, og hvordan hjelper dette konseptet deg med å spare penger?

Grunnvarme inviterer til en tankegang om varme, som avviker litt fra dagligtalen, men det hele er ganske enkelt. Siden varmepumpa fungerer billigst og best når den strekker seg over små gap i temperaturen, burde man bruke den til akkurat det.

Det innebærer enkelt og greit at man skrur ned termostat-temperaturen på varmepumpa når det blir kaldere ute. Om utetemperaturen ute er på -5 °C, kan du sette ned termostaten på innedelen til 10 °C. – Iallfall for tidspunkt når du ikke er hjemme, eller for nattestid når alle sover.

Moderne varmepumper kan ofte programmeres eller fjernstyres fra mobilen

Hva du så gjør er opp til deg. De fleste nyere varmepumper som er best i test, kan enten programmeres til hvor mye, og når, de varmer, og kan gå på automatisk en time før du kommer hjem fra jobb, eller før du står opp. Mange nye pumper kan også forbindes til W-lan og Internett og kan styres med en app på smarttelefonen, slik at du til enhver tid kan regulere temperaturen inne.

Når du først har installert varmepumpa kan du leke litt med den, for å finne ut hvor lang tid den bruker på å varme de viktigste delene av huset, men vanligvis vil en time være tilstrekkelig med tid for å komme fra 10 °C til 20 °C. Dette avhenger selvfølgelig av hvor store rom det er snakk om, og hvor kraftig varmepumpen er.

Varmepumpa i fornuftig kombinasjon med vedfyring

Det neste alternativet ved siden av grunnvarmen fra pumpa er mer tradisjonelle oppvarmingsmetoder i kombinasjon med grunnvarmen fra varmepumpa. Hvis du tenner opp i vedovnen når du kommer hjem vil du merke at det heller ikke tar lang tid før den gir deg de ekstra gradene for at det skal bli behagelig hjemme.

Dette er kanskje den metoden av varmepumpebruk som er mest strømsparende og fornuftig, i alle fall om du har plass og anledning til å lagre ved, og til å skaffe den på økonomisk forsvarlig vis.

Moderne kraftige varmepumper gir også en innsparing av oppvarmingsstrøm ned til 35 grader minus

De nyeste og beste varmepumpene gir deg også ekstra oppvarming for de kaldere vinterdagene, i forhold til hvor mye strøm du bruker for en panelovn. En såkalt Nordic eller Arctic varmepumpe, eller varmepumper med liknende navn, som er lagt opp for å fungere i kjølig klima, finnes fra mange forskjellige produsenter.

Likevel er CoP-faktoren, det vil si hvor mye ekstra varme du får ut fra pumpa, til sammenlikning om du hadde brukt en konvektor-ovn eller panelovn ganske lav når utetemperaturen er nede i – 35 °C. Gjerne får du da bare ut 20 % ekstra varme, eller en CoP på 1,2, hvis du vil bruke pumpa for å varme innetemperaturen til 20 °C.

På den andre siden er det sjeldent at det sammenhengende over lange perioder blir såpass kaldt de fleste steder hvor det bor folk i Norge. Ved siden av dette har arktiske eller nordiske varmepumper også en høyere CoP-faktor enn vanlige pumper, sammenliknet ved lik utetemperatur.

Dertil må det nevnes at varmepumper med en solid kuldedugelighet gjerne er litt dyrere enn standard pumper. De er samtidig bedre enn mange av de standard-varmepumpene som vi i dag finner på det europeiske markedet. Forskjellen ligger mellom de billigste varmepumpene med en vanlig SCoP på 4,0, til mellomsjiktet med gode vinter-varmepumper, som i dag har en SCoP på rundt 5,0, til de beste varmepumpene for nordisk klima, som i dag har en SCoP som strekker seg over 6,0.

Ting du bør passe på i forhold til energimerkingen av nordiske varmepumper:

De beste og mest moderne varmepumpene for nordisk klima har i dag utviklet seg forbi den vanlige A – B – C energieffektivitetsmerkingen. Selv de dårligste og billigste varmepumpene som i dag selges vil være merket med minst B, men de fleste vil duppe fra A, som er merkingen som du vil finne igjen på varmepumper som gir deg en svakere vintereffekt ved lave temperaturer.

Om du bor i områder hvor det blir kalt kan det raskt lønne seg å se etter en energimerking som går fra A++ til A+++. Dette er vinterpumper som gir deg mye varme for strømmen, og de tåler gjerne kaldere temperaturer enn -20 °C.

Hvilke varmepumper egner seg best for deg?

Før du velger en varmepumpe er det flere ting som bør vurderes, og du gjør lurt i å sette deg inn i introduksjonen over, men samtidig finnes det noen enkle faktorer som er eksterne, utover pumpa i seg selv, som burde være med i regningen.

Sjekkliste for oversiktlig varmepumpe-valg

  • Varmefaktoren eller CoP, er en kurve som forteller deg hvor mye strøm som brukes for å skape hvor mye varme, ved hvilken herskende utetemperatur, for å ha en behagelig innetemperatur.
  • Årsvarmefaktoren kalles gjerne SCoP, og forteller deg noe om forventet årlig strømforbruk i forhold til varmeeffekten, men denne retter seg et Strassburg, jf. EU-lovgivingen. For kystnære strøk i Sør-Norge er dette relativt dekkende.
  • Den deklarerte effekten forteller deg hvor mye KWh varme som leveres ved ideelle temperaturer, det vil si med et temperatur-gap på 15 °C. Den faktiske effekten synker deretter hvordan utetemperaturen synker.
  • Da er det også lurt å se på den dimensjonerende effekten, som gjerne oppgir oppvarmingseffekten ved – 10 °C, og ved – 22 °C

Hvor i Norge bør hvilke type luft til luft – varmepumper installeres?

Det er også viktig å ta hensyn til hvilken klimasone du bor i, før du velger varmepumpe. De største og kraftigste varmepumpene som er best i test kan gjerne koste mye. Det samme gjelder for de varmepumpene som baserer seg på den nyeste og beste teknologien. Avhengig av hvor du bor vil det kanskje ikke lønne seg, heller ikke i det lange løp, om du kjøper en av de beste varmepumpene.

Om du bor i Kristiansand, Stavanger, Bergen eller i Molde er det derfor strengt tatt ikke nødvendig med de dyreste varmepumpene, men hvis du vil være helt sikker på gjennomsnittsværet der du bor, kan du sjekke værstatistikken på Yr, for å skaffe deg et oversiktsbilde over klima der hvor du bor.

Samtidig kan det nevnes at det er lurt å bruke enhver varmepumpe der den er best, nemlig for å varme huset i overgangsperiodene hvor utetemperaturen er ubehagelig, men ikke for lav til at varmepumpa arbeider effektivt.

Kystnære strøk i sør:

I kystnære strøk, fra Sør-Trøndelag, nedover Vestlandskysten og på Sørlandet, er det ikke en nødvendighet å kjøpe den beste vintervarmepumpa, så lenge du har alternativer til oppvarming på de kaldeste dagene. Dette trenger ikke å være mer enn at panelovnen tar over en del av oppvarmingen, eller at du tenner opp i vedovnen.

Selv om man også ved kysten kan få sprengkulde i noen dager, når Østavinden blåser, vil Golfstrømmen som regel raskt sørge for at gradestokken ligger og dupper rundt nullpunktet. Siden selv de billigste varmepumpene gir deg effektiv oppvarming ned til – 15 eller – 20 grader er disse da gjerne nok. Vel å merke kan du spare strøm ved å kjøpe en dyrere pumpe med en høyere CoP, men det tar lett noen år ekstra før merkostnaden lønner seg.

De billigste varmepumpene i tilbudet vil være i stand til å gjøre jobben i slike omgivelser.

Kystnære strøk i øst og nord

Om du vil ha en varmepumpe som du kan stole på vinter, også i de kaldeste månedene, lønner det seg å satse på de nyere og mer avanserte modellene med en CoP-faktor på 5 og over. Om du bor i Nord-Norge, i Trøndelag eller rundt Oslofjorden bør du vurdere en bedre og kraftigere varmepumpe.

Selv om snitt-temperaturen for vintermånedene, fra desember til mars, gjerne ligger like under null på – 2 °C, kan det komme fryktelig kalde dager og netter noen gagner i løpet av hele vinterperioden. Da er det lurt å ha en varmepumpe som fortsetter å varme bra, selv om utetemperaturen er på – 15 °C.

Modeller som Mitsubishi Electric sin FH35, eller en Panasonic HZ25UKE-5 vil være gode alternativer for et slikt klima.

Innland med kontinentalklima

I det norske innlandet kan det lønne seg å satse på en kraftig og topp-moderne varmepumpe som klarer å varme huset selv om gradestokken kryper ned under – 20 °C noen dager. Ta hensyn til den dimensjonerende effekten til varmepumpen ved de laveste temperaturene, samtidig som du bør satse på en varmepumpe med en SCOP på mer enn 5,0.

Dertil kan det være lurt å kunne gå over til en alternativ eller supplementerende fyringskilde midtvinters, når varmepumpa er minst effektiv. Du vil nemlig ha mest nytte av varmepumpa i overgangstiden på våren og på høsten, slik at du kan redusere perioden med vedfyring, eller bruken andre oppvarmingskilder.

Viktig å vite om plassering av varmepumper

De vanlige og gode varmepumpene kalles gjerne også for mono-split-klimaanlegg, noe som innebærer at de består av to deler. En innedel og en utedel. Det finnes også multi-split-anlegg med flere innedeler koblet til samme utedel, men disse er ikke så vanlige i Norge.

Plassering av innedelen av varmepumpa

For plasseringen av innedelen av en varmepumpe er det to ting som gjelder. Velg for det første den laveste bebodde etasjen for monteringen, og velg et mulig sentralt og åpent område for plasseringen. Du kan gjerne velge mellom innedeler som står på gulvet, og veggmonterte innedeler, men den veggmonterte varianten er den vanligste.

Mange uroer seg litt for støy under drift, men i dag er det ikke snakk om mye lyd som kommer fra en varmepumpe. Når innedelen kjører på maks kan den sammenliknes med et kjøleskap eller en symaskin, med et lydnivå som sjeldent går over 50 dB. Går pumpa på stille modus glir den inn i bakgrunnslyden, med et lydnivå på rundt 20 dB.

Likevel er det mange som ikke vil at varmepumpa skal forstyrre TV-titting eller samtaler på stua, og velger derfor å plassere varmepumpa på kjøkkenet, hvor det vanligvis er litt mer bråkete. Dette kan være et bra valg om kjøkkenet er sentralt plassert, slik at pumpa delvis også varmer rommene rundt.

Plassering av utedelen av varmepumpa

Når det kommer til sjenerende lyd et utedelen den verre delen av en varmepumpe, med et lydnivå som vanligvis kan tilsvare en gammel fryseboks. Dertil kan utedelen skape vibrasjoner som planter seg gjennom betong og mur.

Om du har plass er det derfor lurt å sette utedelen noen meter bort fra huset, selv om en veggmontering vanligvis ikke er noe som virker sjenerende.

Dertil er det viktig at utedelen får en stikkontakt som forsyner hele anlegget med strøm. Som regel er det nok med et stikk med 16 A/230 V, om ikke varmepumpa er veldig stor. Ofte kan det også være lurt å ha et eget avløp for kondensvann fra utedelen.

Mange velger også gjerne å beskytte utedelen fra vær og vind ved å sette opp et lite hus rundt den, selvfølgelig med luftige vegger, men med et tak som beskytter mot regn og snø.

Luft til Vann – Varmepumpe som en erstatning for oljefyr?

I forbindelse med forslaget om forbud av fyring med olje og parafin innen 2020, tilbyr Enova støtte til de husstandene som vil gå over til bruk av varmepumpe for oppvarming. Slike anlegg er gjerne dyrere å installere, men de er mer effektive i drift. Derfor støttes en slik modernisering med 25 % av kostnadene, opptil kr 20 000 om du velger å bygge inn energimåler.

De billigste anleggene koster rundt kr 60 000, men alt ettersom hvilken effekt som kreves kan prisen bli langt høyere. Ser man det i sammenheng med de forventede innsparingene, på rundt kr 100 000 i løpet av varmepumpas levetid, samt økt komfort hjemme, er dette en investering som raskt lønner seg. Likevel er det en kostbar investering sammenliknet med at man kan få installert en moderne luft-til-luft – varmepumpe for en samlet pris på rundt kr 25 000 eller mindre.

En slik løsning egner seg spesielt godt for deg som allerede har et system for vannbåren varme i huset, hvor det eneste som må forandres er hvor vannet som sirkulerer varmes opp. Dertil kan det egne seg for hus renoveres fullstendig, eller som en oppvarmingsløsing for nybygg. Både fritidseiendommer så vel som helårsboliger kvalifiserer for støtte fra Enova.

Driftstemperaturen kan by på problemer i enkelte sirkulasjonssystemer

Vel å merke er det verdt å legge merke til at forløpstemperaturen til en varmepumpe for vannbåren varme gjerne ligger mellom 40 og 50 grader, og ikke på 70 grader, slik det er vanlig for mange oljefyrte eller gassfyrte systemer.

Om du har store gamle massive radiatorer som var overdimensjonerte i utgangspunktet, vil dette ikke by på problemer, men om radiatorene er blitt fornyet og forminsket kan det hende at du vil oppleve at der kommer frem for lite varme. Du må i alle fall belage deg på å skru opp ventilene litt ekstra.

Om du allerede har vannbåren varme i gulvet kan det også hende at du opplever problemer, om systemet er dimensjonert til at forløpstemperaturen skal ligge over 65 grader ved vanlig drift. En raskere sirkulasjonspumpe kan lette litt på problemene som følge av dette. Om det ikke virker kan det hende at større radiatorer må bygges inn i de største rommene, eller at huset eventuelt etterisoleres.